Globalisert festtale
Verda byrjar å bli lita, særleg for dei med gullkort hjå flyselskapa. Tidlegare var det helst bussjåførar, reinhaldarar og bærplukkarar som søkte lukka på arbeidsmarknaden i Noreg. No har også kontoristar byrja å tinga seg billettar. Førre dagen skulle me levera i høve til ein budsjettpost på eit triveleg hotell i nærleiken av bydn. Der var det ein av dei nye ved kontoret som takka for maten. Dette er det eg hugsar:
«Jeg har fått den høytidelige oppgaven å takke for kveldens måltid. Selvfølgelig er jeg både stolt og beæret, men det er en utfordrende oppgave for meg som kommer fra Kina. Det er ikke akkurat Peking and vi har fått gleden av å sette tennene i. Men jeg liker utfordringer, og jeg vil benytte anledningen til å takke både vertskap og kokker for et helt usedvanlig interessant måltid.
Mange av dere lurer sikkert på hvordan jeg havnet her, og jeg kan avsløre at det ikke er helt tilfeldig. Hjemme i Kina begynner vi allerede på barneskolen å undersøke hvilke verdensledende foretak det kan være passende sikte seg inn imot. Vårt eneste problem, er at det finst så mange verdensledende eller eksellente bedrifter i vesten, spesielt i Norge. For meg ble valget enkelt da jeg tilfeldigvis traff på nettsiden til dette kontoret. Den kommuniserte bare helt fantastisk!
Selvfølgelig er det ikke nok med egne ambisjoner for å få jobb i Norge, det er nødvendig med fremsynte ledere som evner å se hvordan kinesisk arbeidskraft og kompetanse kan bidra til innovasjon, utvikling og styrking av egenkapitalen. Jeg er så takknemmelig og glad for at vi har en sånn fører ved vårt kontor!
Mange lurer på om ikke språklige og kulturelle barriærer gjør det vanskelig for oss kinesere å fungere optimalt i Norge. Jeg tror ikke det, og selv har jeg aldri følt dette som noe problem. Siden vi jobber i en verdensledende bedrift, blir mye formidlet på engelsk. Min engelsk er ikke akkurat perfekt, men den er langt fra så ubehjelpelig som gjeldende standard.
Og fra kulturens side, har vi kinesere et vell av egenskaper som kan utfylle deres, noe de kloke bedriftslederne alt har lagt merke til. La oss begynne med kontorarbeidsplassen. Mange frykter utviklingen fra cell
ekontor til åpne landskap. Hva er egentilg problemet? I Kina bor det cirka 1,400 milliarder mennesker, Norge gjør sin entre på den tredje desimalen. Og så til det med avlønningen av fremmedarbeidere: Knapper er jo usedvanlig nyttige, og glansbilder kan man se på i timevis uten å bli lei.
Vi kinesere er oppvokst i en konfutsiansk og kollektivistisk kultur. Det betyr at vi er spesielt gode til å tilpasse oss de omgivelsene som betyr noe for oss, og at vi er lette å lede: I den konfutsianske kulturen er det viktig å være medmenneskelig, å være tro mot sedvanen, å gjøre det moralsk riktige og å samle kunnskap. I tillegg er det viktig å være seg bevisst hvilke plikter en har og hvor en er plassert i samfunnshierarkiet.
Når folket er på denne måten, blir det mulig for en Mao å støpe ubrukelig jern av det fineste bestikk, og man kan forvente lynsjing av de som ikke ikler seg den godkjente uniformen. Vestlige bedrifter har lenge vært hjemsøkt av individualister som har undergravd bedriftens utsikter ved å fokusere på personlig vinning og egne ambisjoner. I denne situasjonen, tror jeg kinesere kan spille en viktig rolle.
Jeg vil nå avslutte ved å utbringe en skål for kveldens vertskap og kokker.»
