mar 11 2017

Globalisert festtale

Verda byrjar å bli lita, særleg for dei med gullkort hjå flyselskapa. Tidlegare var det helst bussjåførar, reinhaldarar og bærplukkarar som søkte lukka på arbeidsmarknaden i Noreg. No har også kontoristar byrja å tinga seg billettar. Førre dagen skulle me levera i høve til ein budsjettpost på eit triveleg hotell i nærleiken av bydn. Der var det ein av dei nye ved kontoret som takka for maten. Dette er det eg hugsar:

«Jeg har fått den høytidelige oppgaven å takke for kveldens måltid. Selvfølgelig er jeg både stolt og beæret, men det er en utfordrende oppgave for meg som kommer fra Kina. Det er ikke akkurat Peking and vi har fått gleden av å sette tennene i. Men jeg liker utfordringer, og jeg vil benytte anledningen til å takke både vertskap og kokker for et helt usedvanlig interessant måltid.

Mange av dere lurer sikkert på hvordan jeg havnet her, og jeg kan avsløre at det ikke er helt tilfeldig. Hjemme i Kina begynner vi allerede på barneskolen å undersøke hvilke verdensledende foretak det kan være passende sikte seg inn imot. Vårt eneste problem, er at det finst så mange verdensledende eller eksellente bedrifter i vesten, spesielt i Norge. For meg ble valget enkelt da jeg tilfeldigvis traff på nettsiden til dette kontoret. Den kommuniserte bare helt fantastisk!

Selvfølgelig er det ikke nok med egne ambisjoner for å få jobb i Norge, det er nødvendig med fremsynte ledere som evner å se hvordan kinesisk arbeidskraft og kompetanse kan bidra til innovasjon, utvikling og styrking av egenkapitalen. Jeg er så takknemmelig og glad for at vi har en sånn fører ved vårt kontor!

Mange lurer på om ikke språklige og kulturelle barriærer gjør det vanskelig for oss kinesere å fungere optimalt i Norge. Jeg tror ikke det, og selv har jeg aldri følt dette som noe problem. Siden vi jobber i en verdensledende bedrift, blir mye formidlet på engelsk. Min engelsk er ikke akkurat perfekt, men den er langt fra så ubehjelpelig som gjeldende standard.

Og fra kulturens side, har vi kinesere et vell av egenskaper som kan utfylle deres, noe de kloke bedriftslederne alt har lagt merke til. La oss begynne med kontorarbeidsplassen. Mange frykter utviklingen fra celltresmakinesereekontor til åpne landskap. Hva er egentilg problemet? I Kina bor det cirka 1,400 milliarder mennesker, Norge gjør sin entre på den tredje desimalen. Og så til det med avlønningen av fremmedarbeidere: Knapper er jo usedvanlig nyttige, og glansbilder kan man se på i timevis uten å bli lei.

Vi kinesere er oppvokst i en konfutsiansk og kollektivistisk kultur. Det betyr at vi er spesielt gode til å tilpasse oss de omgivelsene som betyr noe for oss, og at vi er lette å lede: I den konfutsianske kulturen er det viktig å være medmenneskelig, å være tro mot sedvanen, å gjøre det moralsk riktige og å samle kunnskap. I tillegg er det viktig å være seg bevisst hvilke plikter en har og hvor en er plassert i samfunnshierarkiet.

Når folket er på denne måten, blir det mulig for en Mao å støpe ubrukelig jern av det fineste bestikk, og man kan forvente lynsjing av de som ikke ikler seg den godkjente uniformen. Vestlige bedrifter har lenge vært hjemsøkt av individualister som har undergravd bedriftens utsikter ved å fokusere på personlig vinning og egne ambisjoner. I denne situasjonen, tror jeg kinesere kan spille en viktig rolle.

Jeg vil nå avslutte ved å utbringe en skål for kveldens vertskap og kokker.»


mar 11 2017

Mellomoppgjer

I oddetalsår, står det berre om pengar i lønsoppgjeret. Etter at 68-erane byrja å bikka 62, har det ikkje vore så mykje å skryta av i partalsåra heller. For dei med garanterte pensjonar, var det visst ikkje så utfordrande å bli samde om å vedta høgare pensjonsalder og lågare utteljing for alminnneleg yrkesaktivitet.

Fleire har uttrykt heller lunkne haldningar til utviklinga, men av ein eller annan grunn har ikkje slagordet «Kontoristar i alle land, samein dykk», vekt den heilt store entusiasmen. I iveren etter å realisera Rimi-Hagens draum om å gjera Nomatreg billigare (han har seinare endra slagordet til «Flytt til Sveits – bo billigere i Norge»), har ein oversett det at kontoristar kan det  å planleggja. Timebetalinga til den einskilde, er ikkje berre avhengig av kven som blir lønsvinnarar i oppgjeret. For å skaffa seg det komplette oversynet, er det like viktig å registrera lønsjvinnarane. Enkel matematikk vil avsløra at kompliserte smørbrød kan ha langt større effekt på timebetalinga enn lønsoppgjeret. Og det beste av alt; lønsjkompensasjon er ikkje det einaste verkemiddelet til kontoristane. Føl med!


mar 10 2017

Arkivet

I dag hende det noko merkeleg. Godt tilfreds med meg sjølv, hadde eg skubba stolen litt ut på golvet og slengt føtene på bordet. Etter fleire månader med hektisk jobbing, var tida mogen for ein velfortent kvil. Medan augo tok ein liten pause, tenkte eg på den fyldige rapporten på over ti sider, og som hadde meir enn 50 tabellar og figurar i appendikset.

Rapporten presenterte synet til arbeidstakarane på tema som innovasjonskultur, HMS-rutinar og internkommunikasjon på kontoret. Litt blest blei det under framlegginga, det skal seiast. Fleire av formuleringane var ikkje typisk årsrapportmat.

Midt i den mentale gjennomgangen, ringde telefonen. Kontordama spurde om eg hadde rapporten, og til det svarte eg sjølvsagt stadfbrevdueestande. – Du skjønar, sa ho, arkivet er heilt fullt. Trur du det er greitt om eg makulerer rapporten, du har jo ditt eige eksemplar?

Vel har eg sett korleis papira tyt ut or arkivskåpa, men eg stussa likevel ein smule over førespurnaden. Var dette kanskje ein lekk i ein større strategi om å påverka leiinga til å innføra elektronisk arkiv, skulle min rapport vera ei brekkstong?

Forfjamsa svarte eg stadfestande på førespurnaden, ein vil jo ikkje vera vanskeleg. Men merkeleg var  det, og merkelegare har det blitt utover dagen. Lurer i grunnen litt på kva som finst i arkivet? Spesielt sidan det ikkje er plass til ein så fin rapport, med både framside og tabellvedlegg.


mar 10 2017

Deilig trening

Kontorarbeid er ikkje akkurat noko å bli sprek av. Ein sit no helst på ræva og trykkjer. Jamvel når ein ikkje trykkjer, sit ein og vaglar.

Trening er difor noko dei fleste kontoristar syslar med. Somme helst på eit teoretisk plan, andre stykkevis og delt, og atter andre fullt og heilt. Sams for dei to fyrstnemnde gruppene, er at dei ikkje fyrst og fremst fryktar dårleg kondisjon og manglande stål i bein og armar. Det dei er redde for, er at vomma skal deiga seg ut over kontorpulten slik at det ikkje lenger blir plass til avisa, mobiltelefonen og lommeboka.

I mylderet av treningstilbod, er det mangt å velja mellom. Blant nyare aktivitetar, finn me «bootylicious». For tilårskomne karar frå landsbygda, er det slett ikkje så enkelt å få taket på kva dette er, i alle fall ikkje endeutan hjelp av ei moderne ordbok. Truleg er det kreativ samskriving av orda «booty» og «delicious», altså ræv og deilig. Soleis snakkar me om ræv-deilig trening. For meg er det framleis litt uklart kva dette er. Men at det er eit ræv-dårleg namn, det kan me alle vera samde om. Trass i namnekvaliteten, talar hordar av høgt utdanna kvinner entusiastisk om aktiviteten, og dei vrikkar seg gjennom den eine stillinga etter den andre. Eg likar å tenkja på at det står ein svært grisete mann bak både koreografien og namnet.


mar 10 2017

Opne kontorløysingar – Ein god ting?

skap

Diverre manglar kameraet vidvinkel. Eller kanskje er det like greit?