Seniortiltaket

Jamvel statlege einskildsmannsføretak, må retta seg etter føringane gjevne i Pensjonsreforma. Den seier at ein skal hald folk i arbeid så lenge det renn blod i årane deira.

Trass i at dagens seniorar ikkje blir omfatta av regelendringane, er det særdeles viktig at det blir sett i verk tiltak for å få dei til å halda fram. Det ville vore absurd å lata ein ungdom på lønssteg 50 gjera det ein senior på lønssteg 60 kunne ha gjort.

Statlege einskildsmannføretak, står i ei særstilling. Der er det ikkje så viktig om daudkjøtet blir verande, men dei er særleg utsette om einskildsmannen, eller direktøren, skulle vera blant dei med mange år på baken. I slike verksemder, er det nærast utenkjeleg å kunna erstatta leiaren utan at det går adundas med heile verksemda. Det er difor ikkje tilstrekkeleg å lønna vedkomande etter statleg tariff, ein må tilby noko meir. Gratis parkering, avis med ekstra store bokstavar og ekstra pass på flyplassane, kan vera fornuftige ekstrainnvesteringar.

I pedagogiske oversyn over pensjonssystemet, blir tilleggspensjon og privat pensjon marginalisert på toppen av pyramiden. Skal ein motivera til innsats, bør ein heller syna direktøren den reelle pyramiden, den som syner effekten av ekstra arbeid i kroner.

All røynsle viser likevel at det mest effektfulle tiltaket, er å utstyra slike verksemder med eit hardtarbeidande og samvitsfullt styre. Dersom styret arbeider på denne måten, vil det kunna hjelpa sjølv den mest ueigna leiaren gjennom strabasane.

I ordskiftet kring seniorpolitiske tiltak, er styret kanskje det mest underkommuniserte verkemiddelet. Heldigvis ikkje i dei statlege einskildsmannsføretaka.


Leave a Reply