jul 4 2017

Klagemuren

klagemurNo er det høgsommar. Vårblomane har visna, sola har snudd og sommarbåten seglar i sneglefart over sendeflata til NRK (Lurer forresten litt på om det ikkje er eit tog i år.). Mange vel å oppsøkja familie, tronge butilhøve og mygg på denne tida. Ferie, blir det kalla. Saman med den utvida kjernefamilen, vil slik ferie få dei sosialt samvitsfulle til å kjenna ei djup glede, eller gje dei ein viktig samvitsmessig stimulans. For oss andre, kan det fort bli litt keisamt. Dette er ålment kjent. Alle veit at slike situasjonar kan bli trykkjande. Det er difor nokon har funne opp pappvinen.

Medan ein sit der og skal få ein dødsdømd drøs til å gå, vil ein eller annan, før eller sidan, koma inn på helserelaterte spørsmål. Oftast, vil dette setja kveik i ordskiftet: Mange vil snakka om den vonde ryggen sin, somme vil snakka om sveitte, og svært få, berre dei mest dedikerte, vil tørka vekk skamma og fortelja ulike do-soger.

Ekte feministar, er alltid på allerten. Dei vernar ikkje berre kvinner, dei kjenner omsut for alle svake grupper. I familiære samtalar om plager, vask av klede og snøen som fall i fjor, er det meir enn tydeleg at menn har drege det kortaste strået. Menn misslikar prat utan eit føremål. Feministane skjønar at denne ibuande motviljen mot svada, gjer stunda vanskeleg. Men der stoppar forståinga og verneviljen. Om det kjem ein aldri så liten referanse til sjukdom eller plager slik menn opplever det, blir det allsong. Som regel er det slåtten til Vinsketten: «Sjå kor sjuk han e», som ljomar mellom veggene.

Etter at songen vel er framført, blir det laga spontane vitsar om kor ynkelege menn er: Dei er alltid sjuke, dei klagar fælt og det feiler dei ingenting. I alle fall ikkje i høve til kva kvinnene har å slita med.

Nei, det er nok ikkje heilt enkelt å vera kvinne. Men syt menn meir? Sjølvsagt gjer dei det. Menn syt, medan kvinnene berre seier i frå om korleis det står til:
1. Dei går oftare til lækjaren.
2. Dei tingar fleire reseptar.
3. Dei søkjer i størst grad hjelp frå alternativ medisin/helse (kvakksalvarar).
4. Dei sjukemelder seg i større grad.
5. Dei likar å snakka om sjukdom og plager, gjerne diffuse.
6. Dei lever lengst.

Ei stor fleirnasjonal undersøking, stiller mange spørsmål om ulike helseplager til born og unge. Historiske data, presenterte på ein konferanse og ikkje kontrollutrekna av Kontoristen, viser eit tydeleg mønster. Kvinner, eller jenter, er heilt normale som 11-åringar. Som 13-åringar, har dei byrja å melda om plager, og som 15-åringar, er dei for fullborne kvinner å rekna: Då er det noko gale med det meste.

Med slike fakta og tal i ryggen, verkar det urimeleg at kvinner skal kunna skjemta med at menn er skjøre som krystall og slitesterke som fuktutsett dopapir. Det er nok ikkje urimeleg. Eitt av dei mange kvinnelege privilegia, er å ha kjensler som kan overstyra det meste av kunnskap.

Kanskje er det småleg å dra fram slike ting no som feriepraten står for døra. Truleg det. Men ingen vil høyra om tånaglen min. Den grev seg inn i tå-kjøtet, og stikk hol på labbar og sko.

Lenkjer